Renhold – års­rapport fra regionale verne­ombud 2016

Situasjonsbeskrivelse av renholdsbransjen

Renholdsbransjen domineres av store selskaper, over 60 % av renholdsarbeiderene er ansatte i store virksomheter med over 100 ansatte. De store virksomhetene er stort sett registrert med et hovedkontor som har mange underenheter flere steder i landet. Det er imidlertid enkeltpersonforetak som er den klart største selskapsformen innen renholdsbransjen. Over 70 % av renholdsvirksomhetene i ordningens register er enmannsbedrifter, dvs. ingen ansatte utenom innehaver. Selskapsformen innen renhold er i det store og hele stabil. Renholdsbransjen er preget av mange nyetableringer og virksomheter som etter kort tid opphører eller aldri starter aktiv renholds­drift, spesielt blant enkeltpersonforetak og små virksomheter. Det er pr. 31.12.16 registrert ca. 5.400 renholdsvirksomheter med næringskode 81.2 i ordningens register, dette er en nedgang på ca. 600 fra 31.12.15. Men samtidig er det registrert en økning av virksomheter som utfører renholdsarbeid, men som er registrert med annen næringskode, dette antallet utgjør ca. 800 virksomheter. Denne økningen i antall virksomheter ses i sammenheng med innmelding av renholdsvirksomheter via Godkjenningsordningen for renhold samt økt besøksaktivitet og innmelding fra RVO-ene til virksomheter som ikke automatisk blir oppdatert fra Enhetsregisteret i Brønnøysund. Over halvparten av renholdsvirksomhetene i ordningens register er registrert i region Øst, det er registrert færrest renholdsvirksomheter i region Nord og Midt-Norge.

De regionale verneombudenes har erfart at de små virksomhetene ofte er organisert fra hjemme­kontor, egen nettside, postboks og mobiltelefon og har mange faste oppdrag samt tilgang på nye oppdrag via finn.no og andre annonseoppslag.

Tall fra SSB for 2015 viser at over 70 % av arbeids­takerne innen renhold har innvandrer-bakgrunn. Andelen arbeidstakere med bakgrunn fra Øst-Europa har økt de senere årene og utgjør nå ca. 40 % av arbeidstakerne. Flertall av arbeidstakerne fra Øst-Europa er kvinner, mens det er et flertall av menn blant arbeidstakere med bakgrunn fra Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. Fortsatt er deltidsandelen høy, og mange er registrert med mer enn ett arbeidsforhold.

Personalsituasjonen for RVO-ene i 2016

Det har i 2016 vært en av RVO-ene som har vært sykemeldt i en litt lengre periode.

Besøksstrategi 2016 for regionale verneombud («RVO»)

Besøksstrategien for 2016 RVO i renhold, har i stor grad vært en videreføring av strategien for 2015. Et felles fokus for RVO-ene er å komme i kontakt med- og besøke små/mellomstore virksomheter uten vernetjeneste. Da RVO ikke alltid på forhånd vet om en virksomhet har vernetjeneste, besøkes i praksis virksomheter med og uten vernetjeneste. Avhengig av om virksomheten har vernetjeneste eller ikke, bli RVO-enes fremgangsmetode ved besøk hos virksomhetene forskjellig. RVO prioriterer å få på plass vernetjeneste i virksomheter som ikke har valgt verneombud eller inngått avtale om alternativ verne­tjeneste. Der det er vernetjeneste jobber RVO med å avdekke hvordan verne­tjenesten fungerer i praksis. Ved behov veileder RVO om hvordan virksomheten kan styrke sitt vernearbeid.

Kort oppsummert skal RVO-ene

• bidra til å opprette vernetjeneste der dette ikke er på plass.
• ha fokus på små og mellomstore virksomheter som inngår i RVO-ordningen, basert på risikovurdering.
• primært snakke med daglig leder om plikten til å drive godt vernearbeid. Gi råd, veilede og støtte.
• tre inn som verneombud, men kun ved indikasjoner på farlige arbeidsbetingelser.
• tipse til Arbeidstilsynet.

Videre har det vært et fokus på å komme i kontakt med virksomheter som ikke er registrert i godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter. Fokus er rettet mot virksomheter med ansatte, men RVO kontakter også enkeltpersonforetak for å sjekke om de har ansatte. Det er vanskelig å finne og oppnå kontakt med renholdsvirksomheter, spesielt de som ikke har søkt om godkjenning, og mye tid går med til å søke opp og finne virksomheter. RVO besøker derfor også andre arenaer der det er enklere å komme i kontakt med renholdere, f.eks. byggeplasser og kjøpesentre, hvor formålet er å avdekke de ansattes kjennskap til sin virksomhets vernetjeneste og HMS-arbeid.

De 12 regionale verneombudene er delt i fem regioner, nord, midt, vest, øst, og sør, og har sitt kontorsted i henholdsvis Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og Kristiansand. 6 av de regionale verneombudene jobber primært innen overnatting og servering. De regionale verneombudene har store regioner/områder de skal dekke over, noe som medfører utstrakt reisevirksomhet. De regionale verneombudene er avhengig av gode rutiner og planlegging i forkant av besøket for å benytte tiden godt. For å få til en hensiktsmessig utvelgelse av virksomheter må de regionale verne­ombudene foruten å se hen til besøksstrategien, ta hensyn til geografiske forhold, reisetid, værforhold spesielt om vinteren, tips, samt vurdering av risikoforholdene i virksomhetene. Det er i tillegg gledelig å se at det er en stadig økende etter­spørsel fra virksomheter som ønsker informasjon, råd og veiledning fra de regionale verneombudene i forbindelse med sitt verne- og HMS-arbeid.

Regionale verneombudenes erfaringer med virksomhetenes vernetjeneste og HMS-arbeid

Når det gjelder verneombud/vernetjeneste erfarer RVO at virksomhetene har flere forskjellige utfordringer.

I noen virksomheter er daglig leder og verneombudet en og samme person. Dette er en uheldig rolle­blanding da et verneombud skal være arbeids­takernes representant overfor ledelsen. I virksomheter der RVO møter både ledelsen og verne­ombudet søker RVO å bidra til økt rolleforståelse mellom partene, og RVO har god erfaring med dette. RVO opplever at det ofte ikke er noen innarbeidet kultur for fokus på vernetjeneste i virksomhetene. Virksomhetens verneombud er ofte utpekt av ledelsen, det er høy turn over av verneombudene og verneombud får sjelden tid nok til å utføre sitt verv. Enkelte verneombud har også for store områder/regioner å dekke over. Dette medfører at majoriteten av verneombudene ikke jobber forebyggende, og at de kun er aktive først etter at «uhellet har vært ute». Foruten manglende kunnskap, kan årsaken også ligge i at verneombudene ikke er blitt involvert i virksomhetens HMS-arbeid. Ansattes medvirkning og fellesmøter er ofte fraværende grunnet en hektisk hverdag hvor drift prioriteres.

Et av kravene for å bli godkjent renholdsvirksomhet er at virksomheter som har ansatte må fremlegge dokumentasjon på at de oppfyller kravene til verne­tjenesten. Som en følge av dette, har mange virksomheter derfor papirene i orden, men RVO opplever at det som er dokumentert ikke fungerer i praksis. Vernetjenesten eksisterer altså kun på papiret.

Det er generelt lav HMS kunnskap hos ledere og verneombud. Det finnes mange tilbydere av HMS-kurs, og kvaliteten på disse kursene er varierende. Kompetansen ansatte eller daglig leder sitter igjen med, står ikke i forhold til hvor omfattende kurset utgir seg for å være. RVO opplever at Arbeidstilsynet gjør en god jobb i å avdekke kompetansenivået innen HMS til leder og verneombud under tilsyn, men RVO ser likevel fordelen av etablering av en godkjenningsordning for HMS-kurs i Norge.

Systematisk HMS-arbeid er et begrep som sjelden tas i bruk, eller som virksomhetene har kjennskap til. Noen virksomheter kjøper dyre og kompliserte HMS-systemer som ikke er tilpasset deres virksomhet. HMS-arbeidet kan dermed oppleves som tungt og omfattende, og HMS-systemet blir ikke brukt aktivt. Målet til RVO-ene er å få virksomhetene til å forstå hvor enkelt et HMS-system kan bygges slik at det blir implementert i den den daglige driften. Dette er et tema RVO veileder mye om. RVO fokuserer på å vise virksomhetene helheten i HMS-arbeidet og hvordan det henger sammen med øvrig drift. RVO opplever at deres besøk ofte fører til at virksomhetene setter HMS høyere på agendaen.

Innen renholdsbransjen er det mange ansatte med innvandrerbakgrunn. Manglende norskkunnskaper er en utfordring både for dialogen mellom RVO og virksomhetene, men også for virksomhetene internt. Ansatte og ledere sliter med å forstå lov og forskrifter, og manglende språkkunnskap påvirker også hva som oppfattes av opplæring som blir gitt. RVO melder om flere ansatte som har deltatt på ­opplæring, men som ikke har forstått hva som har blitt gjennomgått.

RVO erfarer at det finnes mye vilje blant virksom­hetene, men virksomhetene trenger ofte veiledning for å komme i gang. Det er viktig å kunne vise virksomhetene gevinsten ved å ha et godt HMS-system.

Virksomhetens samarbeid med bedrifts­helsetjenesten («BHT»)

Virksomhetene innen renholdsbransjen plikter å være tilknyttet BHT. Kvaliteten og omfanget av samarbeidet med BHT varierer imidlertid veldig. Bransjekunnskap BHT har innen renhold er variabel. Noen virksomheter benytter BHT til ekstratilbud som helsekontroll av ansatte, fremfor risikovurderinger og annet som kan være hensiktsmessig å få på plass først. RVO mener at enkelte tilbydere av BHT med fordel kan informere virksomheten mer om hvilken funksjon og tjeneste som inngår i BHT-avtalen.

RVO erfarer fortsatt at små virksomheter kan ha problemer med å få inngått avtale med en BHT. Mange virksomheter har tilknyttet seg BHT som følge av at dette er et vilkår for å bli godkjent renholds­bedrift, men virksomhetene vet ikke hva de skal bruke BHT til.

Kjennskap til lokale utfordringer

I Rogaland har nedbemanningen i oljesektoren fått konsekvenser for renhold. Flere bedrifter har måttet avvikle grunnet lite inntjening og oppdrag. I ­Trondheim er det økende mengde enkeltpersonsforetak, bare i Trondheim kommune ble det startet 93 nye selskaper i 2016.

Gjennomførte kompetanse­utviklingstiltak (internt og eksternt)

De regionale verneombudene hadde fem felles samlinger i 2016, hvorav en av samlingene var team­building. Samlingene er et tiltak for å sikre enhetlig arbeid, erfaringsutveksling og oppdatering av kompetanse. Temaene har bl.a. vært psykososiale og organisatoriske arbeidsbetingelser, RVO-enes interne HMS-system, utvikling av gruppeveiledning innen systematisk HMS-arbeid, besøk hos forbundene (NAF og FF), videreutvikling av RVO-enes IT og rapporteringssystem, strategidiskusjoner for 2017 samt diverse Office kurs. I tillegg har RVO-ene innen renhold hatt egne bransjedager hvor de har ­oppdatert sin fagkunnskap innen renholdsbransjen.

Utadrettet informasjon (deltagelse på messer, konferanser, skoler, kurs, foredragsholder, etc.)

RVO i renhold har i 2016 gjort mye variert og et godt stykke utadrettet arbeid. De har bl.a. deltatt med stand på utdanningsmessen i Oslo og hos Fellesforbundet. Videre har de deltatt på markering av den internasjonale renholders dag sammen med Norsk Arbeidmandsforbund («NAF») og holdt innlegg på diverse konferanser/samlinger hos NAF. RVO har holdt innlegg hos Norsk tjenestemannslag («NTL») sine konferanser, deltatt på personalmøter ute hos virksomhetene, samt gjennomført verneombuds­forum for verneombud innen renhold.

Verneombudsforum var et pilotprosjekt i 2016 og har blitt en del av besøksstrategien for 2017. Dette er et tiltak for å styrke verne- og HMS-arbeidet i virksomhetene. På disse samlingene får RVO muligheten til å bli bedre kjent med virksomhetenes verneombud og man ser i fellesskap på rollen og utfordringene som verneombud i renholdvirksomheter har. RVO veileder verneombudene i bl.a. hvordan de kan være mer synlig i bedriften og hvordan de kan bistå ledelsen og ansatte i forbindelse med HMS spørsmål/fokus.

Samarbeid med andre

I tråd med RVO-enes besøksstrategi tipser de Arbeidstilsynet i saker hvor RVO ikke kommer noen vei med sin veiledning innen vernetjeneste og HMS-arbeid og tilsvarende dersom de kommer over saker som går utover mandatet til RVO, f.eks. saker som faller inn under sosial dumping eller arbeidsmarkeds­kriminalitet. Det er opprettet rutiner for å sikre god informasjonsflyt og erfaringsutveksling mellom RVO og Arbeidstilsynets satsing innen renhold og Godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter, bl.a. deltar prosjektlederen for den nasjonale ­satsingen ­innen renhold samt lederen for godkjennings­ordningen på RVO-enes årlige samlinger og oppdaterer med status fra deres arbeid. RVO holder også tett dialog med de regionale avdelingene til NAF.

Funn og resultater renholdsbransjen

Kommentar

15 % av de godkjente virksomhetene har ikke vernetjeneste og hos 13 % av de godkjente virksomhetene mangler leder eller verneombud HMS-opplæring.

I tillegg har RVO vært kontakt med 331 ikke godkjente renholdsvirksomheter. Basert på RVO-enes tilbakemeldinger og deres erfaringer fra kontakt med de ikke godkjente virksomhetene, kan man anta at svært få av dem som ikke har søkt godkjenning har en fungerende vernetjeneste. Andelen besøkte virksomheter uten vernetjeneste i renholdsbransjen som RVO har vært i kontakt med/besøkt, vil da bli 50 % dersom man iberegner ikke godkjente virksomheter og trekker ifra enkeltpersonforetak.

De tre mest påviste feil/mangler

1. Virksomheten mangler skriftlig avtale om alternativ
2. Leder mangler opplæring i HMS
3. Verneombudet mangler opplæring i HMS

De tre mest benyttede veiledningspunkter

1. Plikten til å søke godkjenning for renholdsvirksomheter. RVO har også bistått i søknadsprosessen, der det er behov for dette.
2. Risikoanalyse. RVO har bistått virksomheten med å få plass en risikoanalyse tilpasset virksomheten.
3. HMS-opplæring av ansatte. RVO har bidratt med råd og veiledning om vernetjenesten og HMS til de ansatte, og gjort leder oppmerksom på plikten til opplæring.

Det er sendt 201 tips til Arbeidstilsynet. Hovedsakelig dreier det seg om saker der virksomhetene ikke har søkt om godkjenning og/eller HMS-kort. Utover dette har tipsene omhandlet manglende internkontroll og vernetjeneste.

Fra besøk på kjøpesentre og byggeplasser erfarer RVO at det er lite kjennskap til virksomhetens risikovurdering blant de ansatte. Dette kan både bety at virksomheten mangler risikovurdering eller at virksomheten har utført risikovurdering, men at den ikke er kjent for de ansatte. RVO opplever også at det er manglende kjennskap til virksomhetenes avvikssystem og at få av de ansatte de har snakket med kjenner til om deres virksomhet er tilknyttet BHT. Alle ansatte innen renhold skal ha med seg HMS-kort, men RVO møter ofte ansatte uten pliktig HMS-kort for renhold. På byggeplasser viser det seg at mange HMS-ansvarlige vet hva HMS-kort for bygg er, men at de ikke har hørt om HMS-kort for renhold.