Renholdsbransjen preges av mange nyetableringer og virksomheter som etter kort tid opphører eller aldri starter aktiv renholdsdrift, spesielt blant enkeltpersonforetak og små virksomheter. Enkeltpersonforetak dominerende organisasjonsform og står for ca. 70 prosent av foretakene, men det er de store virksomhetene som dominerer målt i antall ansatte og omsetning. De regionale verneombudene besøker i hovedsak renholdsvirksomheter som retter seg mot proffmarkedet.
Det er forholdsvis enkelt å starte en renholdsvirksomhet - kravene til formell kompetanse er begrenset og etableringskostnadene ved oppstart er lave. De regionale verneombudenes erfaring er at de små virksomhetene (enkeltpersonforetak) ofte er organisert fra hjemmekontor med egen nettside, postboks og mobiltelefon, mange av disse virksomhetene har faste oppdrag og nye oppdrag skjer gjennom Mittanbud.no (Finn.no) og andre annonseoppslag.
Deltidsandelen er høy, og mange er registrert med mer enn ett arbeidsforhold. Tall fra SSB for 2015 viser at over 70 % av arbeidstakerne innen renhold har innvandrer-bakgrunn. Andelen arbeidstakere med bakgrunn fra Øst-Europa har økt de senere årene og utgjør nå ca. 40 % av arbeidstakerne. Flertall av arbeidstakerne fra Øst-Europa er kvinner, mens det er et flertall av menn blant arbeidstakere med bakgrunn fra Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika.
RVO-enes erfaring og kartlegging, avdekker at det er svært mange virksomheter som tilbyr renhold, som ikke har søkt om godkjenning for renhold, hovedvekten er enkelpersonforetak.
Ved fakturering av avgift høsten 2017, ble det sendt faktura til ca. 6700 renholdsvirksomheter med næringskode 81.2. Det er usikkert om alle virksomhetene som er registrert og som mottar avgiftskrav har drift. Det reelle tallet for renholdsvirksomheter med aktivitet anslås å være mellom 5500 til 6000, da er også virksomheter med annen næringskode som utfører renholdsarbeid og som har søkt Godkjenningsordningen for renhold, inntatt.
Det har vært en stabil personalsituasjon. Flere av RVO-ene har ulike verv og aktiviteter som tidvis fristiller de fra jobben som RVO. I september 2017 ble ordningen utvidet med 4 nye RVO, derav 1 er ansatt innen renhold i region Øst.
Høsten 2017 ble RVO-ordningen styrket ved ansettelse av 4 nye RVO, samt at ubesatt RVO stilling innen overnatting og servering i Midt Norge ble besatt, pr. d.d. er totalt 16 RVO innen HRR ordningen. De er fordelt i fem regioner; Nord, Midt, Vest, Sør og Øst og har sitt kontorsted i henholdsvis Tromsø, Trondheim, Bergen, Skien, Kristiansand og Oslo. De nye RVO-ene skal jobbe i det sentrale Østlandsområdet, hvor nær 50 % av virksomhetene i HRR bransjen er registrert. Pr. d.d. er det 7 RVO som primært jobber innen renhold.
Primæroppgaven til RVO-ene er å besøke små og mellomstore virksomheter som ikke har vernetjeneste eller eksisterende vernetjeneste som ikke fungerer etter intensjonen. Ved råd og veiledning skal RVO-ene bidra til at det opprettes vernetjeneste/velfungerende vernetjeneste hos virksomhetene de besøker.
Ett annet fokus for RVO innen renhold, har vært å komme i kontakt med virksomheter som ikke er registrert i renholdsregisteret til «Godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter». Pr. post, telefon eller besøk, har RVO informert og veiledet virksomheten om plikten til å søke godkjenning ved salg av renholdstjenester. Ved fortsatt manglende søknad til Godkjenningsordningen, har RVO tipset Arbeidstilsynet.
RVO besøker også renholdere på arbeidsplasser, f.eks. kjøpesentre og byggeplasser, da for å avdekke renholderens kjennskap til sin virksomhets vernetjeneste og HMS-arbeid.
De regionale verneombudene har store regioner/områder de skal dekke over, noe som medfører utstrakt reisevirksomhet. For å få til en hensiktsmessig utvelgelse av virksomheter må de regionale verneombudene, foruten å se hen til besøksstrategien, ta hensyn til geografiske forhold, reisetid, værforhold spesielt om vinteren, tips, samt vurdering av risikoforholdene i virksomhetene. Det er i tillegg gledelig å se at det er en stadig økende etterspørsel fra virksomheter som ønsker besøk fra de regionale verneombudene.
RVO-ene erfarer fortsatt at mange av virksomhetene de besøker har et mangelfullt og lite systematiske verne- og HMS-arbeid. Ved mellomstore virksomheter fungere ofte vernetjenesten og HMS-arbeidet bedre enn hos de små virksomhetene. Utfordringen for verneombud i store og mellomstore virksomheter, er at de ofte har store områder og mange ansatte å være verneombud for, samt liten tid til å utføre sitt verneombuds verv. Ved besøk til de små virksomhetene er det avdekket at verneombud ofte er utpekt av eier og har en lederstilling i virksomheten. Verneombudsopplæring skjer ofte gjennom nettbaserte kurs, da det er kostnads- og tidsbesparende for virksomheten. Kvaliteten på disse kursene er varierende.
Det er mange fremmedspråklige som jobber i renholdsbransjen. Dette fører ofte til språkproblemer og gjør arbeidet med HMS og vernetjenesten utfordrende. Manglende eller dårlige språkkunnskaper er en stor utfordring, både for dialogen mellom RVO og virksomhetene, men også for arbeidsgiver og ansatte. Språkproblemer påvirker også hva som oppfattes av opplæring som blir gitt. RVO erfarer at mange verneombud og ansatte som kan dokumentere at de har deltatt på HMS-opplæring, fortsatt har liten eller helt mangler kunnskap om HMS og vernetjeneste. Det er nærliggende å tro at manglende språkkunnskap kan være noe av årsaken.
Stor turnover av verneombud, lite fokus på HMS og manglende eller dårlig opplæring i HMS-arbeid, er mangler som går igjen hos virksomhetene RVO besøker. RVO-ene erfarer at det er et generelt lav HMS-kunnskap hos ledere og verneombud i bransjen. Ofte har virksomheten et lite oppdatert HMS-system som BHT eller andre samarbeidspartnere har levert til virksomheten, uten å tilpasse det til den enkelte virksomhet. Hos virksomheter med under 10 ansatte, fungerer skriftlig avtale om annen alternativ verneombudsordning svært dårlig.
Svært mange av virksomheter med ansatte og som er godkjente i Godkjenningsordningen for renhold, har skriftlig dokumentasjon på at de har vernetjeneste. Erfaring viser imidlertid at skriftlig dokumentasjon på vernetjeneste, kun fungerer på «papiret» for å imøtekomme Godkjenningsordningens krav om vernetjeneste. Det er avdekket at, både verneombud og daglig leder, mangler verneombudskurs og annen HMS-opplæring. Ved kontakt og besøk til virksomheter som ikke er godkjent i Godkjenningsordningen, er erfaringen av det ofte er helt manglende vernetjeneste og HMS-arbeid. Gjennom hele 2017 er det brukt mye tid og ressurser til å informere og veilede virksomheter med søknad til «Godkjenningsordningen for renhold». I de tilfeller der virksomheten, etter noe tid, fortsatt ikke har søkt om godkjenning for renhold, blir det sendt tips om virksomheten til Arbeidstilsynet.
Ved kontakt med renholdere på arbeidsplasser – kjøpesentre og byggeplasser, har RVO-ene erfart at det er liten kjennskap til egen virksomhets vernetjeneste og HMS-arbeid.
Renholdere er blant de yrkesgruppene som ofte rapporterer om helseplager og mer enn dobbelt så mange renholdere som befolkningen for øvrig oppgir å ha luftveisproblemer knyttet til sitt arbeid. Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), la i 2017 frem rapport som viste at den sprayflasken som brukes mest av renholdere i Norge genererer det høyeste nivået av potensielt sett farlig eksponering. Forsøkene viste også at gjennom utskrift av dyser og/eller bytte av sprayflasker, kan det oppnå 90 % reduksjon av farlig eksponering som renholderne utsettes for. RVO-ene erfarer at mange av renholderne nå har gått over til å bruke de nye anbefalte sprayflaskene.
Utviklingen det siste året viser at mange virksomheter RVO-ene besøker, ønsker hjelp og bistand av RVO-ene til å få på plass en velfungerende vernetjeneste og et systematisk HMS-arbeid. Det er gledelig og tilfredsstillende for RVO-ene å erfare at mange virksomheter, ved bistand og veiledning fra RVO-ene, får på plass en vernetjeneste og et HMS-system som fungerer for virksomheten.
Virksomheter innen renholdsbransjen er pliktige å være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste. RVO-ene erfarer at, spesielt små og mellomstore, virksomheter ofte har liten kjennskap til avtalen og hvilke tjenester BHT skal levere. Svært få ansatte RVO har snakket med har kjennskap til virksomhetens BHT. Mange små virksomheter i distriktene opplever at tilbydere av BHT ikke ønsker å selge tjenesten til de, da det er «mindre lukrativt» for BHT. Bransjekunnskapen BHT har innen renhold er variabel og mange BHT tilbyr ferdig utarbeidede avtaler som ikke er tilpasset den enkelte virksomhet. Ved besøk informerer RVO om hva virksomheten kan bruke BHT til og at det ofte er virksomheten selv må være aktiv for å få levert den tjenesten de trenger.
Der virksomheten har et aktivt og godt samarbeid med BHT, erfarer RVO at virksomheten også har et godt og systematisk HMS-system.
Av felles kompetanseutviklingstiltak, har det vært avholdt 4 felles samlinger for RVO-ene i 2017. Samlingene er et tiltak for å sikre enhetlig arbeid, erfaringsutveksling og oppdatering av kompetanse. Gjennom samlingene har det vært et fokus på hvordan RVO rollen kan tydeliggjøres og videreutvikles slik at RVO-ene jobber mer enhetlig. Visjon og målsetting for RVO ordningen, virksomhetsplan og handlingsplan 2018 samt digitalisering, er temaer som det har blitt jobbet mye med og diskutert i grupper og fellesskap. I september ble det for første gang avholdt samarbeidsmøte mellom RVO og inspektører, tilsynsledere og jurister i Arbeidstilsynet, innen bransjene renhold, overnatting og servering. Tilbakemeldinger fra deltakerne var at samarbeidsmøte er, faglig og sosial nyttig og en viktig arena for RVO og AT for å styrke samarbeidet. I tillegg har RVO-ene innen renhold avholdt 3 interne bransjedager der målet er å oppdatere RVO-enes fagkunnskap innen renholdsbransjen. De fleste av RVO-ene har også deltatt på fag- og bransjerelaterte kurs og kompetansetiltak for faglig påfyll og oppdatering.
I forbindelse med nyansettelse av, til sammen 5 RVO, har det vært avholdt 2 opplærings-samlinger for de nye RVO-ene. Det er også etablert en fadderordning, der RVO som har vært ansatt siden oppstart av ordningen, har bidratt med bl.a. praktiske opplæring der nye RVO har vært med på virksomhetsbesøk.
I RVO i renhold har bl.a. deltatt med stand på utdanningsmessen i Oslo. Samtlige RVO innen renhold deltok med egen stand på FDV messen som retter seg mot virksomheter innen bl.a. renholdsbransjen. RVO-ene har bidratt som kursholdere på Cleaning.no konferanse, ved i alt 5 forskjellige steder. Temaene for RVO-enes foredrag var: «Hvem bryr seg om renholdernes helse?» og «Hvordan få best utbytte av BHT». RVO-ene har avholdt gruppeveiledning og verneombuds samling for verneombud. RVO-ene i alle regionene markerte også «Verdens arbeidsmiljødag» og «Renholdernes dag» på ulike måter. Flere av RVO-ene har også vært brukt som foredragsholdere ved bl.a. kurs og samlinger i regi av NAF, NAV kurs, interne møter hos virksomheter.
Den nærmeste samarbeidspartneren til RVO-ene er Arbeidstilsynet. I tråd med RVO-enes forskriftsbestemmelse og besøksstrategi, skal RVO-ene tipse Arbeidstilsynet dersom virksomheten ikke oppretter vernetjeneste eller AMU, etter at RVO har gjort virksomheten oppmerksom på denne plikten og det er forsøkt å bistå virksomheten med opprettelse av vernetjeneste. Hovedvekten av tips fra renholds RVO til Arbeidstilsynet, gjelder saker der virksomheten ikke har søkt om godkjenning for renhold. RVO-ene tipser også i saker som faller utenfor RVO-enes mandat, spesielt saker de kommer over som hører inn under sosial dumping eller arbeidslivskriminalitet. Øvrige samarbeidspartnere er Norsk Arbeidsmandsforbund, RVO innen anlegg, tilbydere av Bedriftshelsetjenester.
Region | Øst | Sør | Vest | Midt | Nord | Total sum |
---|---|---|---|---|---|---|
Totalt besøk og kontakt med virksomheter | 228 | 144 | 162 | 72 | 26 | 632 |
Kontakt med ikke godkjente renholdsvirksomheter (pr. brev) | 11 | 89 | 79 | 29 | 8 | 216 |
Kontakt med renholdere på kjøpesentre og byggeplasser (fysisk oppmøte) | 40 | 6 | 41 | 3 | 1 | 91 |
Bedriftsbesøk (fysisk oppmøte) | 177 | 49 | 42 | 40 | 17 | 325* |
Region | Øst | Sør | Vest | Midt | Nord | Total sum |
---|---|---|---|---|---|---|
Virksomhet uten verneombud (over 10 ansatte) | 7 | 2 | 0 | 2 | 2 | 13 |
Verneombud uten HMS-opplæring | 8 | 1 | 0 | 3 | 1 | 13 |
Virksomhet som mangler skriftlig avtale om annen ordning for vernetjenesten (under 10 ansatte) | 20 | 1 | 1 | 3 | 0 | 25 |
Leder mangler HMS-opplæring | 6 | 1 | 0 | 2 | 1 | 10 |
Med utgangspunkt i kun bedriftsbesøk* (325 virksomheter) finner man følgende funn, ca. 11 % av virksomhetene RVO-ene har besøkt, har ikke verneombud eller mangler skriftlig avtale om annen ordning for vernetjenesten. Nesten 90 % av virksomhetene RVO-ene besøker har skriftlig dokumentasjon på at de har vernetjeneste. RVO-enes erfaring er imidlertid at skriftlig dokumentasjon på vernetjeneste, kun fungerer på «papiret» for å imøtekomme Godkjenningsordningen for renhold sitt krav om vernetjeneste. Av totalt antall virksomhetsbesøk/kontakt RVO-ene har hatt med renholdsvirksomheter, er det 216 renholdsvirksomheter som ikke er registrert eller har søkt «Godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter». RVO-enes erfaring er at det ofte mangler vernetjeneste hos renholdsvirksomhetene som ikke er registrert eller har søkt om godkjenning.
Ved kontakt med renholdere på kjøpesentre og byggeplasser, har RVO erfart at det er lite kjennskap til egen virksomhetens vernetjeneste og HMS-arbeid. RVO opplever også at det er manglende kjennskap til virksomhetenes avvikssystem og at få av de ansatte kjenner til om deres virksomhet er tilknyttet BHT. Alle ansatte innen renhold skal HMS-kort, men RVO møter ofte ansatte uten pliktig HMS-kort for renhold. På byggeplasser viser det seg at mange HMS-ansvarlige vet hva HMS-kort for bygg er, men de er ikke kjent med at renholdere må ha HMS-kort for renhold.